På ettermiddagen, julaften, etter pinnekjøtt, kaffe og kaker -kom jentungen på at hun hadde jo glemt å levere gaven til nabojenta. Jeg advarte henne om at tidsmessig kunne hun risikere å dumpe borti nissen ute, men slike tiåringer hører jo ikke moren sin, neida...
Ikke lenge etter at jentungen var gått -jo, bank, bank på verandadøren. Og der sto nissen. En gammel, liten, skjeggete sak med gavesekk og gryntelyder. Han fikk komme inn tross matmors gamle nisseskrekk.
Han hadde gaver med til mor og far og barn(nissen hadde nok spist sine B vitaminer, det var skjegg over det hele)
Til og med ungdommen syntes det var skummelt, men når sekken var tømt gikk nissen videre -og alle kunne puste lettet ut. Jentungen kom fra nabojenta og ble temmelig irritert av å høre at hun hadde "misset" nissen. Bedre lykke neste år, sier nå jeg!
Gutta fra Calcutta
Byggherren spiller...
..og jentungen synger og ler
Nissegutt
Den usminkete julesannhet...(jeg husket penkjole hvertfall...)
Full fres ute
Tre spann
Ett spann
Gutta mine
Jentene mine
Advent








































