

I vinter kom vi over en fin nettside som tilbyr rideferie i Andalucia, og det var akkurat det vi ville så vi bestilte!
Ranchen vi bodde på ligger mitt mellom Malaga og Marbella, ved en landsby som heter Coin.






















Pappaen
Jentungen og mammaen hennes i de andaluciske åser.
Det bodde en del skillpadder i elvene.
Elvene var gode til å slukke tørsten og avkjøle seg i(for hestene).
God utsikt over Andalucia. Hestene var kjempespreke, vi ridde mye bratt opp og ned. Noen steder var det så bratt at vi måtte leie hestene. Ellers fikk vi prøvd oss godt i både trav og galopp. Vårt vertskap hadde superkontroll på jentungen og vi følte at hun var i de beste hender. Hestene var forøvrig rimelig bombesikre i både trafikk og hundeglam.

Jenta og hingsten.
Vi kunne plukke appelsiner og sitroner fra hesteryggen.

Utsikten fra leiligheten vår var rett til denne nydelige hingsten. Om morgenene våknet vi av deilig kneggelyd fra hingsten når han hørte at frokosten hans var på vei. Ikke lenge etter banket det på vår dør og Miranda kom med frokostbrett til oss med nypresset juice og kaffe(og mat selvfølgelig)knegg.

Badenymfen stupte hver dag ut av rideklærne og inn i badetøyet og plask ut i bassenget som hun stortsett var alene om å bruke. Vi "voksne" var uti.. litt... men det var ganske så norske temperaturer så solsenga med bok og avslapping av ømme ridemuskler var å foretrekke.
Leiligheten vi bodde i var spansk og nydelig. Vi hadde te-kjøkken, stue, bad og soverom. Veldig pent når vi kom, og som vanlig med oss på tur... etter et par timer: bomba!
Hagen "vår" og svømmebassenget til jentungen:)
Vi ble veldig sjarmert av alle de fine hundene. På gården hadde de tre hunder og to katter. Mens vi var der ble en hundevalp dumpet utenfor gården(det var ikke første gang det skjedde visstnok). Miranda tok kontakt med en slags dyrebeskyttelse som kom å hentet den for omplassering. I en periode hadde Miranda og Giles 7 hunder pga. dårlig dyrehold i Spania og trangen til å ta vare på...
Jentungen og pappaen utenfor leiligheten "vår".
Stallbygning og litt av huset til Miranda og Giles.
Byen Coin og dalen hvor ranchen ligger. Coin var en veldig stille og fin by. De hadde litt restauranter, kafeer, butikker og pub`er og ingen turister, uten oss! Det er veldig deilig å bare spasere rundt uten trengsel, spise ordentlig tapas og prøve å forstå spansk:-)

En nydelig hage for rekreasjon og inspirasjon... så er det hjem til egne hester og en hage som ikke akkurat ser slik ut... ennå..